Salpeter og krutt
av Sturla Leth-Olsen
Bildet: 2 glass fra Nøstetangen glassverk, Hokksund ca. 1770. Motivet viser salpeterproduksjon der to store kar blir brukt.
Kong Kristian IV av Danmark og Norge regjerte i årene 1588 til 1648. Det var i denne perioden det foregikk et rikt sildfiske i Bjugnfjorden og Stjørnfjorden. Dette var ei urolig tid i Norden. Kristian Kvart var i konstant klammeri med svenskekongen, som hadde en imperialistisk drøm om å innlemme Norge i sitt rike. Det ble utkjempet en rekk blodige slag mellom norske og svenske styrker. Fotsoldatene brukte munnladningsgeværer. Marinesoldatene brukte kanoner, som orlogsskipene var forsynt med. Det gikk med store mengder kuler – og svartkrutt.
Å lage krutt
Svartkrutt var en oppfinnelse som stammer fra Kina, der det opprinnelig ble brukt i fyrverkeri. Det var araberne som tok med seg kruttet til Europa på 1200-tallet. Kunsten å lage krutt ble etter hvert nøkkelen til å skaffe seg overtaket i krig. For å lage krutt ble det brukt 60-80% salpeter, 15-25% trekull og 10-20% svovel. Foruten til våpen ble også svartkrutt brukt i gruveindustrien. Trekull fikk man fra lauvtrær, brent i trekullmiler. Svovel ble importert fra bl.a. Italia og Polen. Salpeter ble opprinnelig utvunnet i gruver i Egypt og India. Ordet salpeter betyr klippe-salt. Dette var kalisalpeter, kaliumnitrat KNO3. Men tilgangen på kalisalpeter var begrenset, og foretaksomme folk satte da i gang med å lage salpeter på egen hånd. Det skjedde på denne måten:
Å lage salpeter
Organisk avfall ble samlet og blandet med jord, gjerne i store binger. Avfallet var dyrekadavre, råtten fisk, urin og avføring fra dyr og mennesker. Resultatet ble en illeluktende forråtnelsesprosess der ammoniakk var et viktig mellomprodukt. Oksiderende bakterier i jorda omdannet så ammoniakken til nitrat. Jorda ble deretter kokt i store beholdere, og grumset ble silt ifra. Det avsilte vatnet inneholdt utfelte krystaller av salpeter, som ble tatt vare på. Vi har grunn til å tro at såkalte salpetersydere slo seg ned der det var rik tilgang på mye organisk avfall. Tinbua kan ha vært et slikt sted. Vi kan spore minst én salpetersyder som holdt til her. En salpetersyder utøvde et yrke som luktet vondt, men som ga gode inntekter. Salpeteren ble solgt til kruttverk sør i landet. Derfra gikk kruttet til Kong Kristians orlogsflåte og hans soldater.