Kristian Kvart kontrollerte klesdrakten til folk
av Sturla Leth-Olsen
Bildet: Kvinnedrakt, tidlig 1600-tallet. Det ville nok ha vakt oppsikt og forargelse om ei vanlig kone i Bjugn hadde vist seg i slike klær
Det koster å føre krig. Det fikk den danske kong Kristian 4. erfare på 1600-tallet. Utgiftene til soldatlønn, våpen, krigsskip og festningsverk tærte stygt på de kongelige finansene. Da var det at majesteten skrev en såkalt forordning med strenge påbud om nøkternt levesett. Hensikten var å forhindre at store pengesummer ble brukt til import av dyrt krydder, silketøy og vin. Det var langt viktigere å sikre at Danmark og Norge kunne forsvares mot Sverige. Svenskekongen hadde nemlig lyst til å samle hele Norden under seg.
​
Forordningen ble satt i verk i 1624. Dette var midt i den beste sildfisketida i Bjugn. Folk hadde tjent godt på silda, hadde mye penger mellom hendene, og ville gjerne vise sin nyvunne velstand. Ikke minst damene kledde seg i fargerike gevanter i silke og fløyel, og simpelt øl ble erstattet med vin fra sydlige land. Foretaksomme handelsborgere hadde flyttet til Bjugn i hopetall. De ble kalt utliggerborgere. Gjennom lukrativ handel med sild, salt og forbruksvarer så de her en mulighet for å foreta en klassereise. De nyrike bjugnkjøpmennene vakte nok misunnelse hos trondheimsborgerne.
​
Da var det at forordningen av 1624 gjorde det vanskelig. Det ble forbudt å pynte seg, spesielt med klær sydd av importert stoff. Tøy skulle være av norsk ull og lin. Ved forlovelser, brylluper, gravøl og barselsfeiring skulle det ikke serveres mer og dyrere mat enn det som nødvendig var, og gjestenes antall måtte være minimalt. Det var nok noen som skar tenner i rettferdig harme over dette.
Adelsstanden, slik som folket på Austrått, var nemlig høyt hevet over dette kontrollregimet. Det var prest og fut som skulle håndheve kongens på- og forbud. De var kanskje ikke så strenge med folk av sin egen stand. Men så de ei fiskerkone med silkesjal, vel, da måtte de for skams skyld reagere. Hun måtte bare ikke tro at hun var noe. Det skulle være forskjell på fattigfolket og finfiffen.